Boikotten av raskt bevegelige forbruksvareselskaper var et slag for Udaan fordi forretningsmodellen ble designet for å redusere mellommenn og direkte koble små handelsmenn med produsenter.
For en uke siden sendte business-to-business (B2B)-oppstart Udaan inn en klage mot Parle Products Private Limited til Competition Commission of India (CCI).
Parle er en produsent av ikoniske Parle-G kjeks og flere andre populære matvarer.I følge Udaan misbrukte Parle sin sterke posisjon i feltet for raske forbruksvarer (FMCG) for å engasjere seg i konkurransehemmende atferd.
Ifølge Udaan har Parle sluttet å levere varer til Udaan uten noen objektiv grunn.For tiden kjøper Udaan Parle-produkter fra det åpne markedet og selger dem på sin plattform.
En uke senere nektet Amul, Parle og flere andre spillere å selge på Udaans plattform.Disse selskapene hevdet at Udaan monopoliserte distribusjonsvirksomheten og svekket distributørene.
Boikotten av raskt bevegelige forbruksvareselskaper var et slag for Udaan fordi forretningsmodellen ble designet for å redusere mellommenn og direkte koble små handelsmenn med produsenter.
Selskapet håper å bli Flipkart for B2B e-handel, slik at mindre forhandlere kan kjøpe direkte fra produsenter.I motsetning til eksisterende B2B-plattformer som IndiaMart, fokuserer Udaan på å bygge et komplett økosystem som dekker oppdagelse, logistikk, kreditt og betaling.
"Amul har 10 000 eksklusive distributører eller små gründere.Hvis en plattform som Udaan distribuerer på egen hånd, vil de konkurrere med våre eksisterende eksklusive distribusjonspartnere og direkte skade dem, sier RS ​​Sodhi, administrerende direktør i Amul.Andre ansatte i FMCG-selskaper bekreftet også at plattformer som Udaan svekker distributører og får større markedsandeler.
Påstander om monopolistisk distribusjon fra dagligvareselskaper kan tyde på at dynamikken på dette feltet er i endring.
I flere tiår har dagligvareselskaper hatt høye fortjenestemarginer og høy avkastning på kapital.Å kontinuerlig oppnå høy kapitalavkastning i mange år er en vanskelig oppgave, men vellykkede dagligvareselskaper fokuserer på merkevarebygging og utvikling av distribusjonsnettverk.
Distribusjonen av produkter skjer gjennom generell handel, moderne handel og e-handelskanaler.Generell handel refererer til de tradisjonelle kanalene som dagligvareselskaper selger produkter gjennom - distributører, forhandlere, forhandlere osv. Moderne handel refererer til detaljhandelskjeder og lignende utsalgssteder.E-handel refererer til plattformer som Reliance Jio, Flipkart Grocery og Udaan.
Selv om generell handel alltid har stått for en stor andel av dagligvaresalget, har moderne handels- og e-handelskanaler vokst raskt.Selskaper som Reliance, Future group og DMart har etablert store distribusjonsnettverk som lar dem kjøpe fra hurtiggående forbruksvareselskaper og selge direkte til kunder.
I motsetning til andre plattformer som kjøper varer fra produsenter og selger produkter i eget navn, er Udaans hovedkunder små handelsmenn som ønsker å kjøpe direkte fra produsenter, og dermed gjør Udaan til ulike distributører.Udaan har et stort distribusjonsnettverk, som lar kunder på plattformen enkelt kjøpe varer.
Udaans strategi om å kutte mellommenn og levere varer til lavere priser har gjort distributører som leverer til grossister og forhandlere sint.Små handelsmenn strømmer til Udaan, Jio og andre B2B-plattformer for å unngå distributører og tjene høyere fortjeneste.
Raske forbruksvareselskaper som sluttet å levere varer på Udaan-plattformen anklaget Udaan for å monopolisere distribusjon til forhandlere.Tidligere var Udaan kjent for å subsidiere logistikk og andre utgifter for å tiltrekke seg flere brukere.I lys av sin enorme kapital og kontinuerlige tap, mener industriens interessenter at den har brukt lignende strategier under de nåværende omstendighetene.
Den spredte distributørbasen lar disse selskapene opprettholde fortjenestemarginer, men integrasjon blant kunder kan resultere i lavere fortjenestemarginer.Moderne handels- og e-handelskanaler mottar varer til lavere priser og lengre kreditttider, noe som åpenbart betyr at større kunder har bedre forhandlingsmakt sammenlignet med en spredt distributørbase.
Boikott av Udaan kan være et skritt for å dempe Udaans makt og samtidig glede distributører som bidrar til høy fortjeneste og en stor prosentandel av salget.
For distributører utgjør fremveksten av digitale plattformer kombinert med pandemien en eksistensiell trussel.Forsyningskjedebarrierer under nedstengningen tvang hurtiggående forbruksvarebedrifter til å gå inn i direkte distribusjon eller samarbeide med større aktører.
For eksempel samarbeidet HUL med Jio for direkte B2B-distribusjon fra produsent til forhandler - et trekk som ble sterkt motarbeidet av distributører.Med fremveksten av velfinansierte plattformer som Jio og Udaan i B2B-området, føler distributører at de kan bli presset ut av virksomheten.
Finansiering til disse plattformene hjalp dem med å utvide virksomheten på kort tid.Udaan nådde enhjørningstatus to år etter lanseringen.
På samme måte samlet Jio inn omtrent Rs.Den vil nå Rs 150 000 crore i 2020, og den har blitt utvidet.Søsterselskapet Reliance Retail kjøpte JustDial, som allerede driver en noterings- og B2B-plattform.
Plattformen er tatt i bruk av handelsmenn i mer enn 100 byer.Transaksjonen med HUL styrket selskapets posisjon på dette feltet ytterligere.Disse plattformene kjører også sine egne private label-produkter, som kan ha forrang fremfor tredjepartsprodukter.
Til tross for bevegelsen for å boikotte Udaan, er det usannsynlig at raskt bevegelige forbruksvareselskaper og distributører vil forhindre forstyrrelser i dette området over lengre tid.Selv om FMCG-selskaper kan bære hovedtyngden av lavere avkastning, økt kundekonsentrasjon og økte arbeidskapitalkrav, vil distributører måtte håndtere de eksistensielle truslene deres virksomheter står overfor.
Imidlertid kan innføringen av nye statlige e-handelsforskrifter og åpne nettverk for digital handel bringe litt håp.Ikke desto mindre beviser denne hendelsen utvilsomt Udaans innflytelse på industrien.
Uten tvil vet du at Swarajya er et medieprodukt som er direkte avhengig av støtten fra leserne i form av abonnementer.Vi har ikke styrke og støtte fra et stort mediekonsern, og vi kjemper heller ikke om et stort annonselotteri.
Vår forretningsmodell er deg og ditt abonnement.I slike utfordrende tider trenger vi nå din støtte mer enn noen gang.
Vi tilbyr mer enn 10-15 artikler av høy kvalitet med ekspertinnsikt og meninger.Vi opererer fra 7 om morgenen til 10 om kvelden for å sikre at du som leser kan se hva som er riktig.
Å bli sponsor eller abonnent til en avgift så lav som Rs 1200/år er den beste måten for deg å støtte vår innsats.
Swarajya-et stort telt med talerett for frihetssenteret, som kan kontakte, kontakte og imøtekomme det nye India.